Senter for Musikk og helse ved Norges Musikkhøgskole

Hvorfor er koret og sangen så viktig for alle de tusen menneskene som gjør dette hver dag? Hvordan kan det å synge i kor virke helsebringende?

Margrethe Ek-Stenmo er student ved Musikk og Helse deltid, dirigent og lektor. I en kronikk i Adressa.no skriver hun om helsepotensialet som ligger i det å synge i kor.

Hun skriver:

«[…] Det er mulighet for helsebringende effekt [ved å synge i kor]. Det være seg korister som kommer på korøvelsen med spenningshodepine og som går hjem igjen uten hodepine fordi man har jobbet fysisk med sang og pust og at man har hatt det hyggelig sammen med andre korister.

Det å synge i kor øker kroppens oksygenopptak, musklene stimuleres, kroppens egne endorfiner og dopaminer frigjøres og sangen kan virke helt inn til cellenes liv. Det gir økt velvære, lyst, engasjement og energi. Dette kan redusere stress.

Ved å synge i kor kan man få en god opplevelse som styrker mennesket i hverdagen og gir som en opplevelse av økt velvære. Korsang har betydning for livskvalitet, identitet, selvbilde.»

Ek-Stenmo skriver prosjektoppgave om de terapeutiske og helsefremmende effektene av å synge i kor, og denne oppgaven skal også gis ut i bokform.

Web: Marie S. Skånland, okt. 2011

http://www.nmh.no/Senter_for_musikk_og_helse/arkiv/2011/97371

Kor og Helse – Kronikk i Adressa.no, lørdag 8. oktober 2011

Mange korsangere kan fortelle at de kommer slitne og trøtte på korøvelsen, og at de går hjem igjen glade og fulle av energi etter 2–3 timer. Korøvelse hvor man får synge sammen med andre er det beste igjennom hele uken.

Det å synge i kor øker kroppens oksygenopptak.

 

Øver til OL: Dirigent Tove Ramlo og Cantus’ generalprøve ved Nidarosdomen i går formiddag. FOTO: VIDAR TRAN, ADRESSEAVISEN

Hvorfor er koret og sangen så viktig for alle de tusen menneskene som gjør dette hver dag? Hvordan kan det å synge i kor virke helsebringende?

Hver uke, hver dag, er det mange tusen mennesker som finner veien til korøvelsen. Det er cirka 200000 sangere i Norge som møtes for å synge i kor. Noen av dem har øvd til Landskonkurranse for kor i Olavshallen i dag 8. oktober. Der sørger de for å gi publikum korsang av beste merke ispedd en god dose spenning.

For flere år siden ringte en mann til meg som hadde sett på hjemmesiden til det koret jeg da dirigerte, at de trengte sangere. Koret hadde skrevet at de hadde godt miljø, at de sang store konserter og tok små oppdrag. Korkonkurranser og turer var en del av miljøet. Mannen som ringte, la oss kalle han Ivar, hadde aldri sunget i kor tidligere og han hadde akkurat passert 50 år. Han fortalte videre at motivasjonen var at han ville finne seg en fritidsaktivitet. Han hadde ingen kjente i koret og hadde heller ikke hørt koret opptre. Ivar hadde en meningsfull jobb, god familie, og han hadde flere fritidsaktiviteter.

Ivar ble med i koret. Han øvde, kom på hver øvelse, lærte seg alt utenat og var veldig ivrig. Han var en sosial mann og deltok på alt koret gjorde, alle korøvelser, konserter og sosiale lag. Etter omkring ca to år deltok koret på en stor konsert og det var fest etterpå. Etter konserten hadde Ivar og jeg aen samtale på tomannshånd og han fortalte meg grunnen til hans engasjement og hvorfor han hadde søkt ny utfordring to år tidligere. Ivar hadde mistet en datter i sykdom, Livet hadde stoppet opp for kona, de andre barna og han selv. Livet var svært vanskelig og å takle. Hele familien var i endring og Ivar skjønte at han måtte skaffe seg en hobby som ga tilhørighet og engasjement. Han var på leting etter et fristed som ikke minnet han om det tragiske han hadde vært igjennom. Han lette rundt på internett og kom inn på kor.no. Ivar leste mer om kor og det var et hav av kor å velge imellom.
Ivar fortalte at det som trigget han til å ta kontakt med nettopp dette koret var at hjemmesiden skrev om sosialt miljø og sangfaglig kvalitet.

Ivar fortalte at koret og sangen var det beste som hadde hendt han i en vanskelig situasjon. Han fikk venner, han fikk kontakt med pusten og mellomgulvet som igjen hjalp til forløsning av fysiske spenninger. Sangen gav han også en følelsesmessig forløsning og det reduserte stresset hans. Han kjente seg glad og fikk positivt godt humør slik at han fungerte bedre sammen med familien sin. Han fikk økt energinivå og opplevelse av terapeutiske gevinster i forhold til psykologiske problemer. Korsangen gav han økt selvtillit og mestringsopplevelser. Han opplevde læring og utvikling ikke bare i forhold til det musikalske, men også å få trent hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og læringsevne.

Sangen gav han en kollektiv samhørighet gjennom en koordinert aktivitet som følger samme puls. Han fikk venner og utviklet et nettverk. Og han følte at han bidro til et større fellesskap gjennom konserter og opptredener. Ikke minst, det som var veldig viktig for han, var at Ivar hadde et fristed der hvor ingen visste om hans historie. Her kunne han utfolde seg og få mestringsopplevelser uten at noen minnet han om det tragiske som hadde skjedd og uten at noen tok hensyn på grunn av tapet etter hans datter. Ivar fikk masse energi gjennom koret og sangen til å være pappa og ektemann på hjemmebane og en god kollega på arbeidsplassen. Han ringte meg nylig og fortalte at han nå etter alle disse årene skulle fortelle resten av koret om den egentlige grunnen til at han i søkte seg inn i koret; om datteren og om koret som fristed og alle de helsegevinstene han hadde fått ved å synge i kor.

Sang i seg selv kan være anstrengende fordi det er en fysisk handling. Man står lenge og må konsentrere segman har stor konsentrasjon. Man synger gjerne på flere ulike språk og man blir utfordret i klang og rytme.
Stressforskeren og professor i psykososial medisin, Töres Theorell, har forsket mye på sang og helse og på hvordan vi påvirkes av sang og musikk. Sangerne fikk blant annet en økning av hormonet oksytocin som er med på å dempe smerte. Sangerne ble mer rolig og mer avbalansert fordi kroppen hadde frigjort oksytocin som også går under kallenavnet kjærlighetshormonet.

Det er i denne prosessen det er mulighet for helsebringende effekt. Det være seg korister som kommer på korøvelsen med spenningshodepine og som går hjem igjen uten hodepine fordi man har jobbet fysisk med sang og pust og at man har hatt det hyggelig sammen med andre korister.

Det å synge i kor øker kroppens oksygenopptak, musklene stimuleres, kroppens egne endorfiner og dopaminer frigjøres og sangen kan virke helt inn til cellenes liv. Det gir økt velvære, lyst, engasjement og energi. Dette kan redusere stress.

Ved å synge i kor kan man få en god opplevelse som styrker mennesket i hverdagen og gir som en opplevelse av økt velvære. Korsang har betydning for livskvalitet, identitet, selvbilde og mestring, noe som resulterer i en helhetlig effekt på helsen.

http://www.adressa.no/meninger/article1706736.ece

Spennande songoppleving ventar

Lenke

Italia neste: Det er ikkje grenser for kva Nissedalskoret gjev seg ut på. Til hausten ventar eit musikalsk høgdepunkt i Italia.

Nissedalskoret startar no oppkøyringa til det som skal ende i eit musikalsk høgdepunkt blant 40 kor frå heile verda.

Det må vere som musikk i øyro på dei som deltek i Nissedalskoret å ha med ei som Margrethe Ek Stenmo på laget. Den godt kjende musikkapasiteten og dirigenten har i fleire høve blitt engasjert for å kome til Nissedal og leie ulike songprosjekt som endar med konsertar.
Like før den siste konserten Ek Stenmo leia Nissedalskoret i april 2010, tok ho alle songarane med på ein gåtur for å lufte seg. Akkurat ei slik førebuing hadde Ek Stenmo gjort mellom anna før ein konkurranse i Italia der ho var dirigent for eit norsk kor. På lufteturen med Nissedalskoret fortalde ho om den musikalske opplevinga i utlandet. Vidare kom ho med forslag om at Nissedalskoret skulle reise til tevlinga i italienske Riva del Garda, og ho kunne vere dirigent.

Les mer i Vest-Telemark blad:
http://www.vtb.no/vis.php?id=5006

For og med musikk, Østfold kulturnett

Margrethe Ek – Stenmo lever et liv for og med musikk. Hun dirigerer to kor, underviser i sang og korledelse på videregående skole i Drammen og på Universitetet i Oslo som universitetslektor. Det lå tidlig i kortene at det skulle bli slik.

Margrethe Ek – Stenmo nyter vårsolen og utsikten over Oslofjorden. Hjemkommunen Rygge og festelandet holder vareopptelling i festvær denne dagen. Småbarnsmoren tar det med ro i solveggen mens Johannes (3) og Edvard (1 1/2) løper rundt på tomta.
– Det med navnene er helt tilfeldig, smiler hun og sikter til at to kjente komponister bærer de samme navnene.
Men dagene er ikke alltid like rolige for Margrethe Ek – Stenmo. De blir gjerne ikke det med musikalsk ansvar for to store kor som Sangselskabet Guldbergs Akademiske kor og Hafslundsøy Sangkor, og undervisning på en videregående skole. Hun har for tiden permisjon fra universitetet. I fjor høst fikk hun tilbud om å ta over Borg Bach kor på kort varsel, inntil ny domkantor ble ansatt.
– Jeg kunne jo ikke si nei.

Sang og direksjon

Vikariatet gikk ut i mars, men Ek – Stenmo har fremdeles nok å holde orden på.
Allerede 26. april er det klart for konsert med Hafslundsøy Sangkor på Fredrikstads nye kulturscene, Blå Grotte. Dagen etter er det konsert i Folkets Hus i Sarpsborg.
– Vi skal gjøre to konserter sammen med Göran Fristorp. Han skal synge Evert Taube. Dette er noe jeg ser frem til. Jeg har arbeidet sammen med Fristorp tidligere, med Guldbergs. Guldbergs har også gitt ut en CD sammen med Fristorp.
Tre ganger i uken reiser hun til Drammen og St.Halvard videregående skole.
– Jeg underviser i sang og direksjon. Jeg har supermotiverte elever. Jeg trives når jeg ser elevene mestrer og har lyst til å arbeide videre. Det er spennende å jobbe med mennesker. Jeg har arbeidet på skolen i 10 år og jeg elsker denne jobben.
I tillegg er hun universitetslektor, noe hun har vært siden 1998, men har nå permisjon fra denne jobben.
– Jeg savner studentmiljøet.

Musikalsk familie

Elisabeth Ek – Stenmo er født og oppvokst i Råde i en musikalsk familie.
– Alle synger og jeg visste tidlig hva jeg ville holde på med når jeg ble voksen. Jeg fikk piano da jeg var 6 år og har alltid vært opptatt av musikk.
14 år gammel startet hun dirigentkarrieren med koret unge røster i Råde.
– Jeg har dirigert mange barne og ungdomskor og sunget mange konserter i Råde.
Fra Råde gikk veien til musikklinjen på Greåker og videre til Barratt Due Musikkinstitutt, Østlandske Musikkonservatorium og diplomeksamen i korledelse ved Norges Musikkhøgskole i 1996. Høsten samme år tok hun over dirigentrollen i Sangselskabet Guldbergs Akademiske kor. I 2003 ble koret beste mannskor i en konkurranse i Budapest.
– Jeg har vært med på mange korkonkurranser.

Hektiske dager

Hun er også selv sanger.
– Jeg har forsøkt å bare være utøvende. Jeg savnet å lede kor. Jeg liker å være pedagog og trives med å få frem det beste i andre. Det er fint å være både utøvende og pedagog. Da får jeg både applaus og kan heise opp andre.
Hun smiler og Johannes kommer for å by på en nybakt bolle.
I 2003 fant hun og mannen drømmestedet i Rygge og flyttet fra Oslo til en tilværelse på landet.
– Det er utrolig flott her.
Hun ser ut over en speilblank Oslofjord og vet hun har funnet sitt drømmested.
Det rolige livet på landet står i kontrast til yrkeslivet. Å lede kor i Oslo og Sarpsborg, undervise i Drammen, betyr hektiske dager.
– Det hadde jo ikke gått uten vår au pair fra Ukraina.
Musikken er drivkraften, sammen med det å jobbe med mennesker.
– Jeg driver jo med menneskers fritid. Jeg vil at de skal ha med seg noe godt hjem fra hver øving, noe de kan ha med seg hele uken.

Smekk fullt

Å hente inn profesjonelle sangere sammen med kor er noe Ek – Stenmo har gjort flere ganger. Heidi Gjermundsen Brock og Brit Elisabeth Haagensli har vært gjester under show på Chat Noir med Guldbergs. I år vil Hilde Lyrån stå sammen med Guldbergs på denne scenen.
– Dette var noe vi startet med i 2005.
Også Bobby McFerrin har stått på gjestelisten.
– Jeg traff ham på et kurs i USA. Han skulle senere holde konsert under Oslo Jazzfestival og ringte meg og ville ha med Guldbergs. Det var utrolig morsomt å jobbe sammen McFerrin. Det var smekk fult under konserten på Rockefeller. Jeg har vært heldig som har fått jobbe sammen med så mange flinke folk.
Å hente inn profesjonelle til å arbeide sammen med amatører er noe hun har stor tro på.
– Dette gir stor inspirasjon til korene og løfter nivået.
Hun har dirigert Sangselskabet Guldbergs Akademiske kor siden 1996. Høsten 2006 tok hun også over Hafslundsøy Sangkor.
– Arbeidet med Hafslundsøy sangkor er et langsiktig prosjekt. Det tar tid før kor og dirigent blir samkjørte. Koret har en tradisjon og dirigenten har sine ønsker. Jeg føler at vi samarbeider godt.

http://ostfold.kulturnett.no/?itemid=3581

Fransk aften med Bachkoret

Musikk av franske komponister Medvirkende: Borg Bach-kor. Dirigent: Margrethe Ek-Stenmo. Organister: Dan René Dahl og Tore Erik Mohn. Fredrikstad Domkirke. 200 tilhørere.

Borg Bach-kor bød på en hel konsert med fransk musikk i Domkirken søndag kveld. Foto: Jan Erik Skau

For noe så programerklært som et Bach-kor, kan en hel konsert med fransk senromantisk, ekspresjonistisk og modernistisk musikk karakteriseres som et realt sidesprang. Men koret fikk sin franske aften vel i havn i går kveld, til klingende behag for 200 par ører.

På programmet sto musikk av åtte av Frankrikes mest kjente tonekunstnere, med verk for kor à cappella, kor og orgel, og for orgel solo. Hovedtyngden av komposisjonene stammet fra første halvdel av 1900-tallet.

I Fredrikstad Domkirke er det tradisjon for fransk sakral musikk. Det henger ikke minst sammen med at tidligere domorganist Søren Gangfløt var en viktig pådriver for denne musikken.

Konserten åpnet med to rolige og håpefulle korsatser av Gabriel Fauré og César Franck. Deretter fulgte et av orgelvirtuosen Marcel Duprés mest kjente stykker, «Preludium og fuge i g-moll, opus 7 nr. 3», med domkantor Dan René Dahl ved tangentene. Dette er et teknisk krevende stykke, som med sin spennende harmonikk og mystiske dramatikk likevel er svært publikumsvennlig. Kirkens orgel – som er bygd i tråd med fransk musikkideal – kom virkelig til sin rett her. Dahl kombinerte lyder og frembrakte klanger i et nyanserikt mangfold, som de færreste av oss har hørt i Domkirken før.

De fire motettene for kor à cappella av Maurice Duruflé var også et høydepunkt. Her var det tydelig at koret har øvd meget godt. Sangerne viste ingen merkbar usikkerhet, men var fokuserte, tydelige og nøyaktige.

Avtroppende dirigentvikar Margrethe Ek-Stenmo har det siste året gjort en flott jobb med korklangen. De fire stemmegruppene klang godt individuelt og velbalansert sammen. De fulgte også sin dirigents justeringer underveis meget godt. Ek-Stenmo ledet koret som om hun spilte på et instrument hun mestret til det fulle.

Lett og lys musikk preget konserten frem til hovedverket, Louis Viernes «Messe Solennelle» for kor og to orgler. Det skilte seg ut som et mer massivt, kraftfullt og ekspressivt verk. Her var det utfordringer i form av kompleks harmonikk og mange vanskelige innsatser for sangerne, som førte til en del sure toner og usikre fraseringer.

Mye bra var det likevel. Spesielt effektfulle var kontrastene mellom intime partier med det lille orgelet og separate stemmegrupper, og de mektige utblåsningene med fullt kor og det store pipeorgelet. Det ble en vellykket kveld med et godt konsept for Bach-koret.

 http://www.f-b.no/kultur/fransk-aften-med-bachkoret-1.2217654